Et besøk i krepsenes verden
Ingenting er som et herlig forfriskende bad på en varm sommerdag. Med mindre man støter på en brennmanet i sjøen, eller hvis gjedda biter stortåa i ferskvann, så tenker vel de færreste på at man faktisk plumper rett ut i et økosystem. Men slik er det altså i sjøen, i innsjøen og i elven. At man har et mylder av arter av plankton i en innsjø indikerer at det er et sunt økosystem hvor alger blir spist av dyreplankton. Uten det kan man få store algeblomstringer og dårlig vannkvalitet. Så planktonet hjelper til å holde kvaliteten på badevannet god. Jeg bestemte meg for å kikke litt nærmere på økosystemet i et lite vann like ved der jeg bor.
Rovkrepsene må gjemme seg for ikke å bli spist
Fig.1: En sverm av rovkreps (Polyphemus pediculus) holder til mellom røtter av bukkeblad
Inne ved bredden mellom nøkkroser og bukkeblad kan man få øye på noe som ser ut som en sverm av bittesmå prikker (Fig.1). Under lupen kan man se at det er små vannlopper, i underkant av en millimeter store (Fig.2a). Vannlopper er krepsdyr. Noen krepsdyr kjenner vi godt, feks krabbe, reker og tanglopper. Men det er tusenvis av arter av krepsdyr, og vannloppene er viktig for næringskjeden i ferskvann. Disse som holder til inne ved bredden kalles rovkreps. Et karaktertrekk er det store øyet som hjelper dem å jakte på enda mindre krepsdyr og andre smådyr, f.eks hjuldyr (Fig. 2b). Men ulempen er at det store sorte øyet gjør dem lettere å oppdage for de små fiskene som man kan se like utenfor nøkkrosene. Derfor finnes de bare her inne mellom røttene til vannplantene.
Fig.2: a) En vannloppe får lett plass innenfor en mm. Den lille prikken ved 0 cm streken viser den reelle størrelsen, men i virkeligheten er vannloppene nesten gjennomsiktige og derfor vanskelig å få øye på. Den grønne partikkelen ved siden av vannloppen er et nøste av blågrønnalger som blir omtalt i teksten nedenfor b) Hjuldyr (Polyarthra sp.)
Snabelkreps og gelekreps i åpent vann
Foto: Klaudia Hernandez
Utenfor nøkkrosevegetasjonen, i dypere og åpent vann dominerer en annen vannloppe som har fått navnet snabelkreps p.g.a. sitt utseende (Fig.3a). Disse er mer kamuflert med et mindre øye og ernærer seg på planktonalger, små encellede dyr og til og med bakterier. For ja det er også bakterier i vannet, men ta det med ro, det er ikke farlig å bade pga dem. Faktisk er det alltid et naturlig bakteriesamfunn tilstede i sjø og ferskvann, som bryter ned organisk materiale fra dyr og planterester. En annen eiendommelig vannloppe er gelekrepsen (Fig.3b) som har en gelekappe rundt kroppen som gjør den mange ganger større og dermed mer uhåndterlig for de som ønsker å spise den.
Fig.3: a) Snabelkreps (Bosmina longispina) b) Gelekreps (Holopedium gibberum) sammen med to snabelkrepser
Små grønne ubåter uten kaptein
I vannprøven så jeg også en masse grønne nøster nesten like store som vannloppene (Fig.4). Rundt på nøstene stikker det ut noe som ligner på propeller, og nøstene beveger seg rundt på en tilsynelatende ukoordinert måte, som om disse propellene skyver dem i tilfeldige retninger. En nærmere kikk på disse avslører at det dreier seg om nøster av blågrønnalger med påsittende klokkedyr (Fig.4). Disse er encellede dyr som kalles ciliater. De kan feste seg til planter, dyr og andre ting ved hjelp av en elastisk fot. I den andre enden, som ligner på en klokke har de en krans av cilier, eller flimmerhår, som de beveger i en bølgebevegelse. Dette danner en vannstrøm rundt klokkedyret som fører små planktonalger og andre partikler nær nok til at de kan snappe dem opp og spise dem. Selv om de sitter sammen på det grønne nøstet så er de enkeltindivider som prøver å skaffe seg mat, derfor den noe vinglete kjøringen.
Fig.4: Nøste av blågrønnalger med påsittende klokkedyr. Noen klaser med grønnalger har blitt fanget inn i vannstrømmen til noen av dyrene.
Hoppekrepsene
Tilslutt vil jeg nevne den kanskje mest kjente gruppen av småkrepser, nemlig hoppekrepsene. Jeg fant ingen i denne prøven men jeg tar med et bilde av en jeg fant i en annen nærliggende innsjø (Fig.5). Disse har fått navnet pga sin hoppende måte å svømme på. De er noe større enn vannloppene og kan som regel observeres uten lupe eller mikroskop. I havet er hoppekrepsene svært tallrike og viktige i næringsnettet. En hoppekreps som har blitt kjent i det siste er lakselusa, som ikke er et insekt, men en hoppekreps som har utviklet seg til å bli en parasitt på laksefisker. Men de aller fleste hoppekrepser svømmer rundt i havet og fanger sin mat som består av mindre dyre og planteplankton.
Fig.5: Hoppekreps. Ved den ene antennen opp til høyre i bildet ser man en vannloppe, en snabelkreps, sett ovenfra. Pekenålen på bildet sitter i okularet på mikroskopet og er ikke i nærheten av dyret.